I hvilken verden er det du skal lede?
Å lede i en verden i endring krever overblikk. Når verden endrer seg, endres også det som skal ledes. For å forstå hvordan vi skal lede mot det nye, må vi forstå de endringene som skjer rundt oss og som påvirker oppdraget vi skal levere på.
Koronapandemien har vær en sjokkendring som ingen av oss er uberørt av. Men det er flere store skift og endringer som skjer parallelt. Disse vi må ha en grunnleggende forståelse og nysgjerrighet for om vi skal lede på en god og ansvarlig måte.
Kriser og store omskiftninger er ikke bare trusler og utfordringer. De er ofte først og fremst trusler mot det bestående. Når vi skal lede i en verden i endring, må vi også være nysgjerrige på de mulighetene som finnes i det nye som holder på å formes.
Ut av kriser kommer ofte nye vinnere og nye nyvinninger. Endringer og skift belønner ofte dem som evner å gripe mulighetene i det nye. For fremtiden er ikke bare noe som skjer mens vi passivt ser på som tilskuere. Vi kan også være med å spille på banen og påvirke utviklingen i spillet rundt oss. Ikke på alle nivåer og ikke over alt på banen, men som oftest i langt større grad enn hva vi selv tenker og tror.
Men det krever at vi er nysgjerrige på det som skjer rundt oss, at vi følger med i timen og er villige til å orientere oss på nytt og se etter muligheter i det nye.
Så hvilke endringer skjer så rundt oss akkurat nå? Hva ser du om du pauser hamsterhjulet og går opp i helikopteret?
Endring i fire retninger
Før i verden var skift og større samfunnsendringer unntaket. Stabilitet var normalen. Når endringer først kom, kom de gjerne med større mellomrom og gjerne som enkeltstående hendelser.
Da Gutenberg gjorde det mulig å spre kunnskap gjennom bøker og det trykte ord, ble verden snudd på hodet. Dette var en dyptgripende endring med store ringvirkninger. Men dette var også den store omveltningen som da skjedde. Flere argumenterer for at det akkurat nå skjer en hel serie med slike Gutenberg-endringer, samtidig.
Endringer forårsaket av korona-epidemien har det vært lest og skrevet mye om. Men i avisene har det også stått om andre store endringer. Vi er akkurat nå vitne til en bølge av demonstrasjoner for en mer rettferdig behandling av minoriteter. Det skjer store skift på den geopolitiske scenen. Økonomien digitaliseres og automatiseres, og roboter overtar stadig flere jobber. Næringslivstoppene som møtes på Davos diskuterer økte forskjeller mellom rik og fattig og behovet for en ny agenda. Digital disrupsjon snur opp ned på næring etter næring. Fysisk varehandel flyttes i hurtig tempo over på digitale flater og overtas av globale aktører. Store selskaper kan ikke lenger drive business as usual, men må tenke nytt og samarbeide med før utenkelige samarbeidspartnere og i nye konstellasjoner. Næringsliv og politikker er ved å våkne opp til klimakrisen. Og listen er fortsatt lang.
Hva betyr så alle disse endringene? Kan vi sammenfatte disse skiftene i noen retninger?
Det går an å peke ut i hvertfall fire slike retninger.
Digital disrupsjon
I 2007 ble et produkt introdusert som skulle viser seg å endre grunnleggende på hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre og til teknologi. De færreste forsto da rekkevidden av innvirkningene denne nyvinningen skulle komme til å ha. Verden ble aldri den samme etter at Steve Jobs presentert iPhonen fra scene på MacWorld i San Francisco.
Da iPhonen ble introdusert dominerte oljeselskapene listen over verdens største selskaper. I dag er de fem største selskapene i verden alle teknologiselskaper; Microsoft, Amazon, Apple, Alphabet (altså Google) og Facebook.
En rekke tech-selskaper har blitt en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss. Tenk bare på hvordan sosiale distansering under koronakrisen ville ha vært uten digitale tjenester som Netflix, VG.no, Facebook, Spotify og Teams?
Mange av disse selskapene har utfordret og fortrengt mange ikke-teknologiske selskaper, også her hjemme. Tenk bare på hva Zalando har gjort for Cubus og Dressmann, hva Vipps har gjort for måten vi bruker tradisjonelle banktjenester, hva kolonial.no har hatt å si for måten vi har kunnet handle dagligvare og hva kanskje Zoom er på vei til å gjøre mot luftfartsindustrien.
Klimakrise
Ikke bare er det skift som går langs den digitale aksen. Parallelt har også en klimakrise lenge vært under oppseiling. Alvoret sank for alvor inn for de fleste av oss da FNs klimapanel i 2018 sa at vi nå har 12 år på å nå 1.5-gradersmålet. For å få til det må menneskeheten gjøre endringer som vi aldri før har sett maken til.
Før koronakrisen slo inn over oss, var fokuset på hvordan takle klimakrisen tiltakende i styrke. Det kan kjennes fjernt nå, men husker du skogbrannene i California i fjor sommer? Eller brannene i Australia tidlig i vinter?
Konservative Financial Times startet en egen kampanje på nyåret med oppfordring om å gjøre en «reset» av kapitalismen.
Den nye lederen av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen introduserte i desember en 10 billioners plan, såkalt «European Green Deal», for å gjøre EU klimanøytral innen 2050.
The Guardian forbød fra januar i år oljeselskapene å annonsere i deres avis.
FN har formulert 17 bærekraftsmål som flere og flere virksomheter nå omfavner.
Vi står helt i starten av et skifte fra en linjær «bruk og kast»-økonomi til en sirkulær økonomi som handler om å redusere forbruk av materialer, gjenbruke, reparere produkter og resirkulere det vi ikke lenger kan bruk.
Post korona vil disse skiftene fortsette å tilta i styrke. Det må de om vi skal gi fremtidige generasjoner samme muligheter som oss.
Nye forretningsmodeller
Både det teknologiske skiftet og det grønne skiftet baner vei for nye aktører og nye forretningsmodeller. Ofte tar det litt tid før vi forstår hva nye forretningsmodeller innebærer.
Vi trodde vel alle først at Facebook var en gratis tjeneste. Det tok tid før vi forsto at vi ikke var kunden, men selve produktet som ble solgt. Vi fikk Cambridge Analytica-skandalen i etterdønningene av 2016 valget i USA før vi for alvor forsto denne forretningsmodellen og utfordringene knyttet til den. Denne skandalen viste for alvor hvorfor data kalles «nye oljen» og hvor effektivt det i dag går an å manipulere gjennom bruk og salg av personlig informasjon.
Felles for mange av de nye forretningsmodellene er også at de flytter verdiskaping bort fra det å selge ett produkt, til det å tilgjengeliggjøre det vi trenger i form tjenester. Tenk gjerne Spotify, Netflix, Airbnb og Uber. Du og jeg trenger ikke lenger alltid å eie en CD, DVD, hytte eller bil, så lenge vi har tilgang til bruken. Det sies eksempelvis at en bil står i parkert ca 95% av tiden og at en drill i snitt blir bruk i 13 minutter i sin levetid. Gir det da mening å eie, eller finnes det måter å effektivisere gjennom at flere bruker samme produkt flere ganger?
Videre ser vi også fremveksten av forretningsmodeller hvor det å bidra til et bedre og grønnere samfunn ligger i hjertet av virksomhetens forretningsidé. Tesla skal ikke bare selge elbiler, men akselererer skiftet til fornybar energi. Impossible Burger skal ikke bare selge vegetarburgere, men ønsker å bidra til et mer plantebasert kosthold. Too Good to Go ønsker ikke bare å selge restemat, men å gjøre noe med matsvinn. Otovo vil ikke bare selge solceller til tak, men bidra økt tilgang på ren energi. No Isolation ønsker ikke bare å selge en robot, men å gjøre noe med ensomhet og utenforskap.
Alle disse selskapene er kommersielle og ønsker å tjene penger, samtidig som de også ønsker å bidra til løsninger på samfunnsproblemer. De velger således å gripe mulighetene i skiftene som er på trappene og gjør noe aktivt med utfordringene vi sammen må løse.
Nye Forbruksmønstre
Alle disse nye forretningsmodellene og måten de dekker våre behov, gjør noe med oss. Ved introduksjon av stadig nye tilbud av produkter og tjenester som gjør livene våre lettere, endres også våre forventninger som forbrukere. Tech-selskapene har satt en ny standard for sømløse brukeropplevelser.
Amazon gjør det ikke bare lett å handle med ett klikk, de vet gjerne også hva du og jeg trenger før vi selv gjør det. Det er ikke tilfeldig. Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon, sa allerede fra selskapets spede begynnelse at
«we are not competitor obsessed, we’re customer obsessed. We start with the customer and we work our way backwards».
De fleste virksomheter er mest opptatt av å gjøre det lett for seg selv og glemmer fort å tenke på hvordan dette oppleves for kunden.
Amazon har ikke bare satt standard for netthandel, men er også på vei til å redefinere hvordan vi kan handle i fysisk butikk. Det gjennom prøvekluten «Amazon go». Her kan man handle i butikk uten å betale i kasse. Hema i Kina er også blant de aktørene som viser vei mot morgendagens handel, såkalt «new retail». Her står mobiltelefonen i sentrum for handel også i fysisk butikk.
I grensesnittet mellom det fysiske og det digitale, såkalt omni kanal, skjer en enorm utvikling akkurat nå. Morgendagens vinnere er nok i stor grad de som evner å få det fysiske og digitale til å spille sammen på intelligente, sømløse og brukervennlige måter.
Et selskap som har gjort enkelhet og sømløs brukeropplevelse til sitt varemerke er Apple. Se f.eks. bare på fjernkontrollen til Apple TV og sammenlikn den med en tradisjonell fjernkontroll til TV. Da ser man at de som tar sluttbrukeren på alvor driver i en helt annen idrett, enn mer produktorienterte selskaper.
Hva betyr alle disse skiftene for meg som leder?
Hva har så disse endringene å si for oppdraget jeg skal levere på som leder? Ledelse er ikke noe som skjer i et vakuum, isolert fra det som skjer rundt oss. Der gårsdagens ledere i stor grad kunne tillate seg å forvalte det som hadde vært, krever morgendagens ledelse noe mer. Einstein sa at man ikke kan løse problemer med det samme tankesettet som skapte dem. Utover det å bidra til å holde hjulene i gang, må morgendagens ledere også jobbe med nye tankesett koblet til fornyelse, digitalisering og bærekraft.
Morgendagens ledere må evne å stå med ett bein i det å håndtere dagens business og det korte bildet, og et annet i det som handler om å utvikle mot fremtidig verdiskaping. En verdiskaping som tar avsett i endringene som nå skjer og som strekker seg mot mulighetene som ligger i en mer sirkulær økonomi.
Det er likevel ikke nødvendigvis du som leder som verken skal komme opp med den nye appen, den nye teknologien, den neste tjenesten eller den nye forretningsmodellen.
Men det er likevel avgjørende at du er nysgjerrig, skrur av autopiloten, følger med på utvikling, heier på initiativ som peker fremover og bidrar der du kan til å flytte deg og ditt selskap inn i en mer bærekraftig fremtiden.
Da må du jevnlig veksle mellom å på den ens siden gå opp i helikopteret for å orientere deg, forstå omverden, danne deg overblikk, gjøre deg gode analyser og justere kartet etter terrenget. For så å på den andre siden gå ned i grøten, være tett på og få omsatt endringsforståelse, analyser, strategier, ambisjoner, planer og initiativ om til handlinger som skaper utvikling og resultater.
Slik er det du må lede når verden rundt deg stadig er i endring.
Thomas I. Tveteraas Helgø er grunnlegger av Society Lab, et læringsbyrå for innovasjon, bærekraft og ledelse. Ta kontakt på e-post: [email protected] // mobil: 97568225.
Nå 13 år senere er det vanskelig å forestille oss våre liv uten. Ikke bare det, men iPhonen var også med på å skifte økonomien fra en produkt og industri-orientert økonomi, til en kunnskaps- og tjenestebasert økonomi sentrert rundt teknologi.